«Landevei», 1933

Torstein Torsteinson (1876 – 1966)

Torstein Torsteinson var utdannet både ved Bergsliens malerskole i Kristiania, ved Kristian Zahrtmanns malerskole i København og ved James Whistlers malerskole i Paris.

Fra 1899 til 1925 bodde han i Paris, og var slik én av de mest fransk-orienterte norske kunstnere på denne tiden. Hvis vi skal sette ham i bås i norsk kunsthistorie, må det være blant nyimpresjonistene. Det var blant dem han fant de vennene og kollegaene han var sammen med, når han var i Norge. Og han delte også i store trekk deres kunstneriske idealer, for eksempel interessen for Munchs kunst. I Dobbeltakt (1906) svever da også mesterens ånd over vannene – ikke minst i penselføring og i linjerytme.
    Uansett hvilke -isme man sverget til, var de alle mer eller mindre underordnet den modernismen som rådet i Frankrike fra 1860-årene av. Det merker vi også av Torsteinsons store interesse for de formale problemene – komposisjon, form og farge. Han studerte flittig Cezanne og André Lhôte, men tok avstand fra Matisse og hans norske elever. Han ble naturlig nok opptatt av kubismen, som i Teoretisk (1917), hvor modellen er bygget opp av geometriske figurer. Men i 1920-årene ble disse aspektene tonet ned og han ble influert av den form for nyklassisisme som da var på moten, både hos ­Picasso og Andre Derain. Da han i 1925 slo seg ned i Asker arbeidet han stort sett videre på de erfaringene og det materiale han hadde samlet seg, men bildene ble ikke alltid like klare og samstemte som i de tidligere fasene.

Landevei (1933) stammer fra hans senere ­periode. Vi ser en smal landevei som slynger seg innover i en tett skog med høye trær med tett bladverk på begge sider. Det som har opptatt ham i dette bildet er nok først og fremst lyset som innover i skogen løser opp linjer og konturer slik at det oppstår en kontrast mellom de fremste trærne hvor stamme og blader står klart frem, og de diffuse blå-grønne nuansene som flyter så vakkert sammen i bakgrunnen. Treet til venstre i forgrunnen, med en gren som innrammer hele bildet, er en hentydning til Cezanne, som ofte komponerte bildene sine slik.

Når Torsteinson har fått en mer tilbaketrukket plass i norsk kunsthistorie, skyldes det nok flere faktorer. For det første var han noe ujevn som maler, og for det andre var han lenge borte fra Norge på den tiden da Matisse-elevene befestet sitt hegemoni. Og da han først kom hjem og slo seg ned i Norge, hadde han ikke samme kraft som tidligere. Men om Torsteinson ikke hørte med blant de mest sentrale kunstnere, var han likevel en viktig brikke i mellomkrigstidens norske kunstmijø.

«Landevei», 1933    
«Country Road»

Åpningstider

Mandag - Fredag 11:00 - 16:30
Lørdag - Søndag 12:00 - 18:00

Kontaktinformasjon

Oseana Kunst- og Kultursenter
Mobergsbakken 20
5200 Os

For spørsmål, kontakt Evelyn Holm på evelyn@oseana.no