«Fra Fortundalen», 1822

Johannes Flintoe (1787 – 1870)

Den danske maleren Johannes Flintoe er en ukjent størrelse i sitt hjemland  Danmark, men ble en vik­tig figur i det norske kunstliv.

Han kom til Kristiania samme år som I. C. Dahl reiste fra Bergen, nemlig i 1811. Faren var norsk, og det var visstnok helsemessige grunner til at han flyttet nordover. Men han ble værende i Norge, og erob­ret seg en viktig plass her til lands, og det av flere grunner. For det første fikk han som lærer på Den kongelige Tegneskole fra 1820 til 1851 stor betydning for en rekke norske malere, blant andre J. F. Eckersberg og Hans Gude. Og for det andre, og langt viktigere, var han som landskaps­maler én av dem som oppdaget Norge. Han foretok en rekke reiser til Telemark, Hardanger, Sogn, Valdres og Halling­dal, men også til Trøndelag, og på disse reisene hadde han alltid med seg tegne- og male­­redskapene sine. Allerede i 1820 hadde han en utstilling av 22 landskaper, blant dem Bjønne­stig­varden, Aurland og Slindebirken. Og i 1835 satte han sammen en rekke norske prospekter til et kosmorama både i Christiania og København.

Det som opptok Flintoe var de sublime landskapene med storslåtte utsikter, styrtende fosser og imponerende isbreer. Han var opplært i en klassi­sistisk tradisjon, men forsøkte å tilpasse den til de krav prospektet krevde av nøyaktighet og troskap mot virkeligheten. Selv om han aldri når opp til I. C. Dahls nivå – det er noe visst tørt og pirket over utsynene hans – var det han som introduserte Dahl for de storslåtte norske landskapene, for Flintoe la opp reiseruten for Dahl på første norgesreise i 1826.

Fra Fortundalen 1822 i Sogn – et motiv som også Dahl senere malte – er på mange måter et prospekt. Han foretar en nøyaktig redegjørelse for den lett kuperte dalbunnen i forgrunnen, med elv, bro og stavkirke (som senere ble flyttet til Bergen og gjenoppsto som Fantoft stavkirke). På klassisk manér ligger forgrunnen i skygge, mens mellom- og bakgrunn er badet i lys slik at fjellene nesten blir borte. Dette var i en viss forstand i overensstemmelse med prospekttradisjonen, for den krevde at alle viktige elementer skulle komme klart frem. Derfor foretrakk man klart vær fremfor mørke skyer og regn. Skjønt Flintoe har i dette bildet gjort kontrasten mellom forgrunn og bakgrunn sterkere enn det var vanlig innenfor prospekttradisjonen, og han har også erhvervet seg et sikrere blikk for lys og atmosfære. Men noen klimapoet i Dahls forstand ble Flintoe likevel aldri. Men det skal ikke skygge for den innsats Flintoe faktisk gjorde for norsk kunst og norsk landskapsmaleri. Det summeres så fint opp i Fugleværelset (1841–43) på Slottet i Oslo. Det ble hans hovedverk hvor hans store begeistring og følelse for den norske natur kommer aller klarest til uttrykk.

  • «Fra Fortundalen», 1822. «From the Fortundalen valley»

Åpningstider

Mandag - Fredag 11:00 - 16:30
Lørdag - Søndag 12:00 - 18:00

Kontaktinformasjon

Oseana Kunst- og Kultursenter
Mobergsbakken 20
5200 Os

For spørsmål, kontakt Evelyn Holm på evelyn@oseana.no